Innvendig panel - Hvordan velge?

Stadig flere velger å kle veggene inne med panel. Men når det er så mye å velge i - hvordan velger du riktig panel for deg? Vi hjelper deg! I denne artikkelen finner du alt du trenger å vite om innvendig panel.

Å velge panel: 5 enkle spørsmål og svar

  1. Hvilken prisklasse ser du for deg?
    Hos Montér får du panel i alle prisklasser, fra ubehandlet gran til kvistfri, lasert furu.
  2. Er du glad i strukturer og detaljer, eller skal det helst være helt enkelt?
    Hvis enkelt er svaret, vil du kanskje velge en helt slett glattpanel uten profil. Detaljer får du ved å velge et panel med profil.
  3. Ønsker du å få panelet ferdig overflatebehandlet eller vil du heller gjøre jobben selv? Du sparer mye tid og arbeid på å velge ferdig overflatebehandlet, men kanskje er det nettopp det å få sette ditt eget preg på veggen du gleder deg mest til.
  4. Foretrekker du et avslappet og naturlig uttrykk i rommet, eller et litt strengere og stilrent et?
    Furu er mørkere, har større kvist og mer fargespill i seg enn gran. Du får også kjøpt kvistfri furu.
  5. Vil du helst beholde fargen og mattheten i treet eller heller bruke farger og glans?
    Hvis du ønsker å beholde trefargen, er sannsynligvis beis eller lasering det riktige valget for deg. Vil du heller ha farge og glans, er det lakk eller maling som gjelder.

Se vårt utvalg av veggpanel i nettbutikk 

Utvalgte veggpanel:

Ulike typer panel

Vi tilbyr et stort utvalg av paneler hos Montér. Velg mellom:

  • Treslag (furu/gran)
  • Panel med og uten kvist
  • Overflatebehandlet eller ubehandlet
  • Ulike profiler og bredder
  • Stående eller liggende montering

Treslag: Furu / Gran

Når det kommer til veggpanel, brukes det i størst grad furu eller gran i Norge. Men hva er egentlig forskjellen?

  • Furu har større fargespill i seg enn granen har. Kvistene sitter mindre tett enn i gran, men er vesentlig større. Furu er mykere enn gran, og egner seg derfor godt for overflatebehandling.
  • Gran har ikke kjerneved, og fremstår derfor som en del lysere enn furu. I grantreet sitter også kvistene tettere, og de er av mindre størrelse.

Panel med og uten kvist

Over tid vil både sprekker og kvistgulning kunne forekomme (dette er naturlig, og skjer på grunn av endringer i blant annet lys, fuktighetsnivå og temperatur.

Selv om slike skader kan både forebygges og behandles (med overflatebehandling), er likevel kvistfri furu å regne som noe av det flotteste og mest eksklusive trevirke man kan ha på veggen.
Panel uten kvist har det med å skape et rent og rolig uttrykk, derfor har det blitt et stadig mer populært materialvalg i Norge.

Greit å vite dersom du velger kvistfri panel er at måten treverket er produsert på (fingerskjøtt) gjør at når lyset faller på treverket i en viss vinkel, kan man til tider skimte de små skjøtene.

Montér leverer kvistfri panel i lengden 4850 mm.

Overflate: Beiset, lakkert, lasert eller malt

Panel kommer som regel med glatt (høvlet) overfalte, men kan også leveres som børstet. Videre kan du velge mellom en rekke overflatebehandlinger.

En klar fordel med å velge overflatebehandlet materiale, er at du kan gå rett i gang med monteringen. En annen viktig fordel med overflatebehandlet treverk er at med maskinelt utført behandling vil du unngå krympestriper og skjolder (som lett kan oppstå når du behandler selv).

Tips: Er du usikker på hvilken overflatebehandling du skal velge kan du teste selv eller se på vareprøver i et av våre byggevarehus.

Det finnes flere måter å overflatebehandle treverk på:

  • Beis gir en matt overflate og resulterer ofte i en dypere farge i treverket. Beis dekker ikke over overflaten slik for eksempel maling ville gjort – Det trekker inn i treverket i stedet.
    Beis er like mye en måte å fremheve trestrukturen på, som å beskytte materialet.
    Panelbeis kommer i mange fargevarianter, fra naturlige bruntoner til pigmenterte.
    Vær klar over at ved beising av furu kan det fremkomme noen lysere felter. Dette kommer av at tetthet og vannmengde i treverket kan variere - Og dermed også dets evne til å absorbere beisen.
  • Lasert panel lar i likhet med beis, trestrukturen og naturen i treverket komme til sin rett, men gir en lysere overflate enn beis (som gjerne blir mørkere). Lasert panel har en jevn og matt overflate, og holder stand over lang tid.
  • Lakk legger seg som en beskyttende film utenpå treverket (i motsetning til beisen som trekker mer inn). Panellakk finnes både som helt klar, og som pigmentert (fargesatt), og i ulike blankhetsgrader. Skal du lakkere selv bør du regne med to strøk.
  • Maling legger seg, i likhet som lakk, utenpå treverket. Men maling dekker gjerne mer enn lakk, slik at trefargen ikke lenger synes, og trestrukturen blir mindre synlig (jo flere strøk, jo mer dekkes strukturen). Maling kommer ikke som helt klar, men i et nærmest ubegrenset spekter av farger.
    Grå- eller hvitmalte panel (perlestaff) er blant de mest populære, ferdigmalte variantene (ofte brukte fargekoder er NCS S0502Y og NCS 0500 N).
    Skal du male selv bør du regne med to strøk.

Ubehandlet

Ubehandlet panel både lukter og ser naturlig ut. Over tid vil treverket gulne. Da er det fortsatt ikke for sent å behandle (bruk for eksempel kvistlakk for å friske opp treverket).
En annen fordel med å velge ubehandlet treverk at du får helt fritt spillerom til å bestemme overflaten selv. Ulempen er på motsatt side at du må bruke tid på å gjøre jobben selv.

Velger du ubehandlet panel bør du også sørge for at penn blir behandlet før panelene monteres.

Tips: Dersom du skal overflatebehandle panelet selv, gjør det før montering, så slipper du å måtte bekymre deg for søl på lister!

Overflatebehandling:

Se hele vårt utvalg av maling, beis, lakk og olje

 

Detaljer: Profil, bredde og tykkelse

Veggpanel kommer i dag i ulike design – med ulike profiler og med størrelse på bordene. Noen eksempler på panelprofiler:

  • Glattpanel/sprekkpanel: Skjøtene og panelbordene går kant i kant, uten noen ekstra detaljer.
  • Skyggepanel: Skjøtene og panelbordene har et lite mellom (lysåpning) som skaper mer spill i rommet.
  • Rundtømmer: Hvert panelbord har en avrundet profil og tydelig fals, og gir et tradisjonelt tømmerhytte-uttrykk.

De vanligste dybdemålene for veggpanel som du får kjøpt hos Montér er fra 12 mm opptil 22 mm. De vanligste breddemålene er 120-14m mm.
Brede bord fremtrer gjerne mer dominerende enn smale, spesielt dersom det er valgt en mørk farge.

Montering: Stående / liggende / skrått

Hvordan du velger å montere panelene er en ren smaksak.
Liggende panel får rommet til å se større ut (bredere og lenger), samtidig som taket «kommer nærmere».
Stående panel har motsatt effekt, altså vil det virke høyere under taket, og med smalere vegger. Stående panel oppfattes av mange som enklere og raskere å montere enn liggende.

Du kan også velge å bryte panelet et stykke opp på veggen (brystning) eller å kun bruke det på én vegg, som vil gi et helt annet inntrykk enn å dekke alle flater.
Hvorvidt du velger panel i taket vil også ha mye å si for uttrykket i rommet.

Fordeler med veggpanel inne:

  • Endepløyningene (sporene) gir enkel og rask montering
  • Stort utvalg av design og farger
  • Lang holdbarhet, motstandsdyktig mot UV-stråler og vedlikeholdsfritt (dersom du velger overflatebehandlet)
  • Du benytter kortreiste, bærekraftige materialer hvis du kjøper hos Montér (alle våre trelastprodukter innehar PEFC™- og/eller FSC™-sertifikat).
  • Treverket bidrar til å regulere luftfuktigheten i rommet - Uten at du trenger å gjøre noe ekstra
  • Det finnes panelplater for alle typer rom, enten du skal kle skråveggen i stua, fornye badet, hytta, kjøkkenet, bygge ny levegg, eller noe annet. Mulighetene er mange.
  • Vannbestandig, og kan derfor erstatte/være et godt alternativ til flis (gjelder våtromspanel)

Ulemper med veggpanel inne:

  • Akklimatisering: Fuktighet i vær og rom varierer mye gjennom et år (mellom ca. 6% og 12%). Og som et levende materiale, har treverk den egenskapen at det krymper og sveller i takt med fuktigheten i rommet. Det kan blant annet gi synlig åpning mellom bordene (som ikke var synlig da du monterte dem).
    Derfor bør trepanel få tilpasse seg (akklimatiseres) før det monteres opp på veggen.
    Våre panel er tørket til 12% luftfuktighet (med unntak av ubehandlet gran som er tørket til 16%). Det er vanlig gi panel 2-3 døgn til akklimatisering (snitt opp plasten slik at luften kommer til). Men har du god tid kan du gjerne la det ligge lenger. Dette gjelder også for overflatebehandlet panel.
  • Gulning: Ubehandlet treverk blir gult over tid. For å unngå dette må treverket overflatebehandles (du får kjøpt ferdig overflatebehandlet panel hos oss).
  • Skal du henge opp tunge ting på panelvegg, slik som en TV eller hyller som skal holde tunge ting, bør det festes i stendere (eller annen forsterkning) under panelet.

Se vårt utvalgt av veggpanel i nettbutikk 

Interiørtrender 2020: Naturtro og miljøvennlige vegger

Miljø og natur får stadig mer fokus, og vi ser nå at fokuset er i ferd med å tre inn også i interiørtrendene. Vi drar naturen inn, både i store flater, i møbler og i dekorasjon.
Aller best er det når vi i tillegg har vært miljøvennlige i valg av produkter. Kortreiste, bærekraftige, miljøsertifiserte. - Da er vi ikke bare fornøyde med fornyelsen, vi har også god samvittighet for den.

Miljøsertifiseringer

Alle trelastprodukter i Montérs sortiment innehar PEFC™- og/eller FSC™-sertifikat.
Ved å kjøpe et trebasert produkt som innehar disse sertifiseringene, kan du være trygg på at materialet kommer fra et bærekraftig skogbruk. 

FSC™-sertifisering (Forest Stewardship Council™) tar for seg tre fokusområder: Miljø, sosiale forhold og økonomi. Sertifiseringens mål er å imøtekommer sosiale, økologiske og økonomiske rettigheter, og å ivareta den nåværende generasjonens behov uten å kompromittere neste generasjons behov.

PEFC™-sertifisering (Programme for the Endorsement of Forest Certification™) promoterer miljøvennlig, sosial og økonomisk bærekraftig skog i hele verden og har som formål å sikre bærekraftig skogbruk.

Montering av veggpanel

Dette trenger du av verktøy og utstyr for å montere panel på vegg:

  • Sag/sirkelsag
  • Vater
  • Blyant
  • Hammer
  • Spikerpistol
  • Drill
  • Spiker, skruer eller lim
  • Fugemasse dersom våtrom
 Tips: Pass på at kvisten vender samme vei på alle bordene. Dette ser mer naturlig ut enn hvis de peker ulike veier.

Verktøy til montering

Se hele vårt utvalg av verktøy i nettbutikk

 

Montering av stående panel

Beregning av bredder

Aller først bør du måle opp veggen, for så å beregne fordelingen av panelene (hjørnebordene bør være likest mulig for penest resultat).Sjekk samtidig at veggen er plan (ikke buer ut eller inn), og juster eventuelt for dette før du begynner monteringen.

For stående panel blir regnestykket blir som følgende: Veggens bredde delt på panelets synlige bredde:

 

Eksempel: Med en vegg som er 3,4m bred og paneler som er 11,5cm brede (11cm synlig bredde), ser regnestykket slik ut:

 

Du trenger altså 29 høyder (hele paneler), pluss to høyder til hjørnene som er til sammen 6,5 cm (altså 2x3,25 cm).

Begynn i hjørnet

Du bør starte monteringen i et hjørne, og da trenger du en hjørnekasse (et bord på hver side, som møtes i midten av hjørnet) som utgangspunkt.
Hjørnekassa: Bruk trelim på kanten av bordet (tørk bort overflødig lim), sjekk at vinkelen stemmer, og spikre de to bordene sammen til et hjørne.
I vegger der man ikke kan spikre, slik som gipsvegger, må spikerslagene festes med skruer eller ekspanderende plugger.

Nå har du et utgangspunkt for begge tilstøtende vegger.

Husk at du vil ha fjæren vendt ut fra hjørnet. Vær også klar over at ved innvendige hjørner gjør du jobben enklere for deg selv ved å runde av hjørnet panelet på baksiden før montering.

Tips: Skal du kappe til panel med sirkelsag, bør du kappe fra baksiden for penest snitt.

Sammenføyning av stående panel

Når du skal føye sammen en panelpate med en annen, bør du begynne å presse dem sammen i bunn, så gradvis oppover. Pass på at de kommer tett nok sammen (bruk en panelkloss og hammer) og at de står helt rett (i vater) før du spikrer fast – vær forsiktig så du ikke skader not eller fjær.

Når du spikrer kan bør du passe på at plasseringen av spikrene blir mest mulig lik på hvert panel, da dette gir et penere resultat. Alternativt kan du skyte spikeren inn i fjæra og slik gjøre dem usynlige. I de fleste tilfeller får du skjult spikeren ved å plassere den i overkant av penn. OBS: Vær forsiktig med å bruke denne teknikken på brede bord og bord med kvist. Bord som er 145 mm eller bredere bør få to spiker.
Panel kan også monteres med klips

Skal du bruke spikerpistol til festingen bør du først teste dette på en liten bit, og forsikre deg om at treverket tåler behandlingen og ikke sprekker eller får stykke merker.

Husk at type underlag er avgjørende for hvilket festemiddel du bruker. Spiker fungerer utmerket på for eksempel finér og spon, men skal panelet rett på betong kreves det litt mer forarbeid. Er du usikker på hvordan du best går frem, er det gode råd og veiledning å hente i Montér Byggeservice.

Tips: Små hammermerker kan bli mindre ved å fukte treverket rundt merket!

Dører, vinduer og stikkontakter

Mål opp døra (eller det elementet du skal tilpasse bordene etter) og hvor panelet den vil gjøre seg gjeldende. Skjær så til panelene slik at de passe, før du monterer dem.

Er det en stikkontakt du skal få plass til, kan du bruke en hullsag. Befinner stikkontakten seg akkurat i en skjøt mellom to panel, kan du sette panelene sammen først (bruk gjerne trelim for ekstra hold mens du jobber), måle opp hvor på panelet stikkontakten vil komme, og så skjære ut åpningen med hullsag før du monterer de to panelene (samtidig).

Avslutning mot hjørne

Dersom du skal avslutte panelveggen mot et innvendig hjørne, kan du enten bruke en hjørnekasse (som beskrevet i andre avsnitt «Begynn i hjørnet») eller avslutte mot en hjørnelist.

Dersom du skal avslutte panelveggen mot et utvendig hjørne, kan du enten kappe til en vinkel i de tilstøtende bordene (slik som du ville gjort med en gulvlist eller med en bilderamme), du kan dekke til skjøten med en vinkellist eller bruke en utvendig hjørnekasse.

Listverk: Prikken over i-en

Lister er en fin måte både å skjule skjøter på, og å gi rommet en helhetlig finish:

  • Bruk gulvlister i overgangen mellom vegg og gulv.
  • Bruk taklister i overgangen mellom vegg og tak.
  • Bruk karmlister rundt vinduer og dører.
  • Bruk dørsett i døra (der ett gulv møter et annet).

Se hele vårt utvalg av listverk i nettbutikk 

Listverk

Montering av liggende panel

Beregning av bredder

Begynn med å måle veggen og beregn bredden på bordene (mål til veggens ende, ikke der listene begynner, da panelet skal ligge bak listene). Kapp til slik at breddene stemmer med veggen. Det er spesielt viktig å være nøyaktig i hjørnene for et best mulig resultat.

Begynn nedenfra

Det er vanlig å begynne å montere nedenfra, med fjæra vendt oppover. Jobb i runder rundt rommet (slik at alle veggene dekkes samtidig - Ikke én og én vegg, som med stående panel).
Du bør underveis kontrollere høyden til taket, og evt. gjøre små korreksjoner underveis: Sørg for at panelene ligger likt i forhold til hverandre. En
linjelaser kan være et nyttig verktøy for dette.

Sammenføyning av liggende panel

Når du skal skjøte to bord bør du bruke lim i skjøtene. Det anbefales ofte at man skjøter bordene på spikerslag.
Skal det skjøtes flere bord over hverandre, bør ikke skjøtene komme rett over hverandre.

Hjørner

Hvis du er tilstrekkelig nøyaktig i kappingen og bruker vinkel (slik du ville gjort med gulvlister eller med en bilderamme), er det ikke sikkert du trenger å gjøre noe annet med hjørnene. Men dette er en litt krevende øvelse, derfor velger mange å dekke til skjøtene med hjørnelister.

Avslutning mot tak

Det er ikke usannsynlig at du må splitte det siste panelet for at det skal passe mot høyden til taket (er taket skjevt, bør kappet tilpasses avstanden til taket).
Når det siste bordet vippes på plass vil det naturlig oppstå en liten glipe mellom panel. Denne skjules enkelt med
taklist.

Dette er Opus Veggpanel

Opus er vår helt egen merkevare som bare kan kjøpes hos Montér.
Vi selger kun materialer av ypperste kvalitet, men vi tror ikke det er sånn at dyrest alltid betyr best.

Og Opus er et uttrykk for akkurat dette: Som kunde kan du være sikker på at Opus Panel har like god, eller bedre kvalitet enn tilsvarende produkter av andre merkevarer – til tross for at prisen er lavere.

Tips: Opus skyggepanel har skjult innfesting, som gir enkel og rask montering uten spikerhull.

Tips: Pass på at kvisten vender samme vei på alle bordene. Dette ser mer naturlig ut enn hvis de peker ulike veier.

 

Montering av liggende panel

Beregning av bredder

Begynn med å måle veggen og beregn bredden på bordene (mål til veggens ende, ikke der listene begynner, da panelet skal ligge bak listene). Kapp til slik at breddene stemmer med veggen. Det er spesielt viktig å være nøyaktig i hjørnene for et best mulig resultat.

Begynn nedenfra

Det er vanlig å begynne å montere nedenfra, med fjæra vendt oppover. Jobb i runder rundt rommet (slik at alle veggene dekkes samtidig - Ikke én og én vegg, som med stående panel).
Du bør underveis kontrollere høyden til taket, og evt. gjøre små korreksjoner underveis: Sørg for at panelene ligger likt i forhold til hverandre. En
linjelaser kan være et nyttig verktøy for dette.

Sammenføyning av liggende panel

Når du skal skjøte to bord bør du bruke lim i skjøtene. Det anbefales ofte at man skjøter bordene på spikerslag.
Skal det skjøtes flere bord over hverandre, bør ikke skjøtene komme rett over hverandre.
 

Hjørner

Hvis du er tilstrekkelig nøyaktig i kappingen og bruker vinkel (slik du ville gjort med gulvlister eller med en bilderamme), er det ikke sikkert du trenger å gjøre noe annet med hjørnene. Men dette er en litt krevende øvelse, derfor velger mange å dekke til skjøtene med hjørnelister.

Avslutning mot tak

Det er ikke usannsynlig at du må splitte det siste panelet for at det skal passe mot høyden til taket (er taket skjevt, bør kappet tilpasses avstanden til taket).
Når det siste bordet vippes på plass vil det naturlig oppstå en liten glipe mellom panel. Denne skjules enkelt med
taklist.

Se også: