Strømbegrepene du bør lære deg
Nord pool, Elhub, flaskehalser, HAN-port, effekt og plusskunder. Hva betyr egentlig alle strømbegrepene for din hverdag?
I disse dager koker strømdebatten, og det kastes ut faguttrykk og begreper som mange av oss kanskje har hørt – men har lite peiling på hva betyr. Her får du en ordliste over sentrale begreper og uttrykk så du klarer å henge med i samfunnsdebatten om strøm.
Nord Pool:
Nord Pool er en felles markedsplass for kraftomsetning i Norden. Industrikunder, kraftprodusenter og kraftleverandører kjøper og selger kraft på denne nordiske kraftbørsen.
Elhub:
Elhub er en database for det norske kraftmarkedet. Den samler informasjon og kommunikasjon fra kundene, nettselskap og kraftleverandør. Elhub er utviklet for å håndtere alle måledata og alle markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Strømdataene dine ligger der, og Elhub er nyttig når du eksempelvis åpner HAN- porten for å utnytte deg av egne strømdata.
HAN-port:
HAN-porten er den fysiske utgangen på strømmåleren din. Hvor selve HAN-porten er plassert kan variere, men koblingen finnes bak et lite lokk av plast eller gummi, som åpnes. Om du trenger å koble på ekstrautstyr, er det her det skjer. Det kan for eksempel være utstyr som gir deg nøyaktig og detaljert informasjon om strømforbruket ditt i sanntid.
ENØK:
ENØK er en forkortelse for energiøkonomisering, en forkortelse som er kjent for flere. ENØK handler rett og slett om å bruke energien så effektivt som mulig, enten det gjelder energieffektivisering eller energisparing.
ACER:
ACER står for Agency for the Cooperation of European Energy Regulators. ACER er et EU-byrå som enkelt forklart skal sørge for at europeiske land overholder reglene for kraftutveksling i Europa. ACER lager retningslinjene og tolker regelverket.
AMS:
AMS står for avanserte måle- og styringssystemer, også kalt smarte strømmålere. Disse gir strømkundene en mer nøyaktig avregning og automatisk avlesning av måler, siden AMS-målerne leverer avlesninger på timebasis.
Døgnmaks:
Brukes i beregningen av ny nettleie. Døgnmaks(er) er den eller de klokketimene i løpet av et døgn hvor du bruker mest strøm og har høyest kWh-forbruk.
Flaskehals:
En flaskehals på strømnettet er en del av strømnettet som har overføringsbegrensninger sammenlignet med de tilkoblede delene.
Flaskehalsinntekter:
Flaskehalsinntekter oppnås når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Flaskehalsinntektene som oppstår som følge av kraftutveksling mot andre land, altså på mellomlandsforbindelsene – deles likt mellom Statnett og partner i nabolandet. Inntektene på kraftutveksling mellom de ulike prisområdene i Norge tilfaller Statnett - men også kundene gjennom reduksjon i tariffer.
Fleksibilitet:
Nå når det meste skal elektrifiseres, øker presset på dagens strømnett. Det betyr at vi må bruke mindre og utnytte strømmen smartere. Å avgi fleksibilitet til markedet innebærer at strømkunder frivillig kan inngå avtale om å flytte noe av sitt forbruk til andre tider på døgnet, avhengig av kraftsystemets løpende behov for fleksibilitet. Et eksempel er automatisk utkobling av varmtvannstanken og lignende etter avtale.
Effekt(tariff):
Alt snakket om effekt er knyttet til den nye nettleiemodellen som ble innført 1.juli 2022. En effekttariff er et ekstra påslag på strømprisen i perioder av døgnet hvor mange bruker strøm, for eksempel når flere tar en dusj før jobb på morgenen, eller kommer hjem og lager middag på komfyren mens varmen i boligen skrus opp. Prispåslaget skal bidra til at strømkunder fordeler forbruket jevnere utover døgnet.
Kilowattime (kWh)
KWh er måleenheten som brukes for å måle strømforbruk. Dette må ikke sammenblandes med en klokketime. Hvor lang tid du bruker på å forbruke 1 kWh, avhenger av hvor mye strøm du bruker. Dersom en panelovns effektforbruk er 1 kilowatt, altså 1000 watt, pr. time, sier vi at ovnen har brukt 1 kilowattime (kWh). En komfyr som trenger 2000 watt, kan stå på en halv time før 1kwh er brukt opp.
Plusskunde:
Plusskunder er de som har solceller på taket og kan sende overskuddsstrømmen sin ut i nettet til andre! Investerer de også i en batteriløsning hjemme, kan de lagre egenprodusert strøm de ikke får brukt med en gang. De færreste har imidlertid batteriløsning per i dag.
Prissoner:
Norge har fem geografiske prisområder for strøm, som kan ha ulike priser på både kraft og nettleie. Variasjonen i pris mellom sonene har blant annet med overføringskapasiteten mellom landsdelene å gjøre, altså flaskehalser i nettet. I Norge har vi Sørøst-Norge (NO1), Sørvest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5).
Nettap:
Nettap, eller «overføringstap i strømnettet» er den energien som går tapt underveis når strømmen transporteres. Et godt og stabilt strømnett kan begrense nettapet, men på grunn av motstand i strømledningene vil noe strøm alltid gå tapt i form av varme mellom stedet der strømmen blir produsert og der kunden forbruker den. Forskjellen mellom mengden energi som mates inn i nettet og mengden kundene tar ut av nettet utgjør nettapet.
Rasjonering:
Rasjonering er når myndighetene oppfordrer, eller tvinger folk, bedrifter og det offentlige til å spare på strømmen når det er nødvendig. Det kan gjøres på flere måter, som tvungen utkobling, eller tildelte kvoter.
Topplast:
Topplast er maks mengde energi som kan produseres, tas ut og forbrukes samtidig i et spesifikt område i nettet. Topplast brukes ofte i diskusjoner rundt utjevning av strømforbruk og nettleie, siden strømnettet vårt hele tiden må dimensjoneres for topplast – altså når alle bruker strøm samtidig og belastningen er høy.
Terrawattime (TWh):
En terrawattime er det samme som en milliard kilowattimer (kWh).
FAKTA:
Her ser du hva strømregningen din består av!
Spotpris:
Denne avtaleformen betyr at strømprisen din følger prisutviklingen på kraftbørsen Nord Pool. Spotprisen vil altså kunne variere hver time døgnet rundt, og spotprisen er et gjennomsnitt av markedsprisen, som settes av Nord Pool. Timebasert måling er det samme som timespot. Da faktureres du for markedsprisen i den aktuelle perioden du forbruker strøm.
Påslag og månedspris:
Påslag er pristillegget som strømselskapet legger til spotprisen, altså innkjøpsprisen, på strøm – dette er deres avanse. Mange strømselskaper har også med et fast månedsbeløp på eksempelvis 19 eller 39 kroner. Dette kan komme i tillegg til et påslag på strømprisen, eller være den eneste avansen.
Fastpris:
I avtaler med fastpris betaler du en fast pris for strømmen per kWh hele året. Likevel vil strømregningene variere og bli fastsatt etter månedsforbruket multiplisert med fastpris. Jo høyere forbruk, dess større strømregning, naturlig nok.
Variabel pris:
Variabel pris er en avtale om en mellomting av fastpris og spotpris. Avtalen følger utviklingen på strømmarkedet, altså markedsprisen/spotprisen, men leverandørene er forpliktet til å informere kunden om endringer i prisene 14 dager i forveien. I praksis betyr det at prisen stort sett følger markedsprisen, men endrer seg hver fjortende dag og har et etterslep på to uker.
Nettleie:
Nettleie kommer i tillegg til strømforbruket, og er det du må betale for transport av strømmen til boligen din – i tillegg til vedlikehold og oppgradering av strømnettet. Fra 1.juli 2022 består nettleien av et energiledd og et effektledd. Grovt regnet vil halvparten av nettleien din være bestemt av hvor mye strøm du bruker samtidig, og den andre halvparten av nettleien din vil være bestemt av hvor mye strøm du bruker totalt (med rabatt når du klarer å legge forbruk til natt og helg). Du kan ikke velge nettselskap selv, fordi det bare finnes én leverandør i hvert geografiske område.
Enovaavgift:
Enovaavgiften er en avgift som nettselskapene etter loven må kreve inn fra deg til det statlige Energifondet Enova. Inkludert moms, er Enova-avgiften på 1,25 øre/kWh. Disse pengene går til Klima- og energifondet, der målet er å bidra til en miljøvennlig omlegging av energiproduksjon og energibruk.
Elavgift:
Elavgiften, også kalt forbruksavgift, er en indirekte skatt på forbruk av strøm. Elavgiften blir hvert år fastsatt av Stortinget, og normalt justeres den årlig i takt med forventet prisutvikling. Noen norske kommuner er fritatt fra å betale elavgift, men hovedhensikten med avgiften er å skaffe inntekter til Staten, i tillegg til å dempe strømforbruket. Siste halvår i 2022 ligger den på 15,41 øre/kWh.
Elsertifikater:
Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.
